Hvor kommer ordet kjerringråd fra?

«Kjerringråd» er et av de ordene som bærer to holdninger samtidig. Sier man det med et smil, betyr det et gammelt, praktisk triks som virker. Sier man det med et sukk, betyr det noe man ikke bør ta alvorlig.

Historien bak ordet forklarer hvorfor.

«Kjerring» var ikke et skjellsord

Ordet kommer fra norrønt kerling, som er en avledning av karl — mann. Kerling betydde opprinnelig bare «kvinne», og etter hvert «gift kvinne» eller «eldre kvinne». Det var beskrivende, ikke nedsettende.

I norrøn tid og lenge etter var det et helt nøytralt ord, på linje med karl. Det er samme utvikling som ordet «kone», som i dag betyr ektefelle, men som opprinnelig bare betydde kvinne — vi ser resten av den betydningen i ord som «husmorkone» og i «gubbe og kjerring».

At kjerring fikk en nedlatende klang, skjedde i nyere tid, i takt med at bymål og skriftspråk vokste fram. På bygda beholdt ordet lenge sin gamle nøytralitet — mange steder sier folk fortsatt «kjerringa mi» med ren varme.

Hvorfor rådene var kvinnenes

Her ligger den viktige delen av historien.

I det gamle bondesamfunnet var det en klar arbeidsdeling, og helse, mat, klær og hus var kvinnenes ansvarsområde. Det var hun som stelte de syke, som visste hvilke urter som sto hvor, som konserverte maten som skulle vare vinteren, som visste hva man gjorde med et brannsår eller en unge med feber.

Legen fantes ikke. Han fantes i byene, han kostet penger folk ikke hadde, og han hadde til langt inn på 1800-tallet ikke mye mer å tilby enn det kvinnene hadde. På en gård fire mil fra nærmeste doktor var kjerringas kunnskap hele helsevesenet.

Denne kunnskapen ble ikke skrevet ned. Den gikk fra mor til datter, fra svigermor til svigerdatter, muntlig, gjennom å bli vist. Og fordi den var muntlig og fordi den var kvinnenes, ble den heller ikke regnet med da medisinen begynte å skrive sin egen historie.

Ordets to skjebner

Utover 1900-tallet, da moderne medisin virkelig fikk gjennomslag, ble kjerringrådene noe man vokste fra. Ordet fikk klangen av gammelt vås — noe bestemor trodde på, som vi vet bedre enn.

En del av den skepsisen var fortjent. Blant kjerringrådene fantes ren overtro, og noen råd gjorde skade — som å gni forfrysninger med snø eller å binde tråd rundt en vorte til den tørket ut.

Men mye av det som ble avvist, var kunnskap som senere har kommet tilbake. Honning på sår brukes på sykehus i dag. Saltvannsskylling er standard. Ingefær mot kvalme har dokumentasjon. Havregrynbad anbefales av hudleger. Se kjerringrådene som viste seg å være riktige.

Ordet på andre språk

Det er interessant at nesten alle språk har et tilsvarende ord, og at nesten alle knytter det til kvinner:

• Engelsk: old wives' tale
• Tysk: Hausmittel (husmiddel) — mer nøytralt
• Svensk: husmorstips
• Dansk: husråd

Den engelske varianten er den mest nedsettende, og den norske ligger et sted i midten. De tyske og danske uttrykkene har mistet kjønnet helt — de sier bare at rådet hører huset til.

Hva ordet betyr i dag

Det har fått noe av æren tilbake. «Kjerringråd» brukes i dag stort sett med respekt og et glimt i øyet — om et triks som er billig, gammelt og som virker.

Og det er kanskje den beste definisjonen: et kjerringråd er praktisk kunnskap som overlevde uten å bli skrevet ned. Noen av dem holder. Noen er ren folketro. Det er derfor vi merker dem, i stedet for å velge for deg.

Mer om bakgrunnen i kjerringrådenes historie i Norge, og om hvordan man bør forholde seg til dem i Bruk fornuft med kjerringråd.

Beslektede råd

• Kjerringrådene som viste seg å være riktige — rådene som fikk rett til slutt
• Kjerringråd gjennom tidene i Norge — kjerringrådene gjennom tidene i Norge
• Kjerringråd i andre land — hva andre land har av tilsvarende
• Bruk fornuft med kjerringråd — hvordan man bør forholde seg til rådene
• Derfor er eddik kjerringrådenes arbeidshest — om det ene middelet som går igjen overalt