Spedbarn
Kjerringråd for tannpuss med små barn
To ganger daglig, i to minutter, mot en kjeve som klemmes sammen som en skattkiste. Her er de gamle knepene som får tannbørsten inn — og ett gammelt råd som ikke hører hjemme i dag.
Tannpuss er en av de kampene nesten alle foreldre kjenner igjen, og den kommer gjerne akkurat når resten av kvelden allerede har vært lang nok. Barnet klemmer kjeven sammen, vrir hodet unna, eller løper og gjemmer seg med tannbørsten i hånden. Ingen av delene betyr at noe er galt — det betyr bare at et lite menneske ikke liker at noen stikker noe inn i munnen, og det er en helt rimelig innstilling.
De gamle knepene under handler om å gjøre tannpussen til noe barnet er med på, ikke noe som skjer med barnet.
De fleste barn klarer ikke å pusse godt nok på egen hånd før de er rundt syv–åtte år og har fått den finmotorikken som skal til. Frem til da trenger tennene en voksen hånd på slutten, uansett hvor selvstendig barnet er blitt på alt annet. Det er ikke noe å forhandle bort — bare noe å gjøre så lite av en kamp som mulig.
Rådene som får tannbørsten inn
Samme sang, hver gang
Finn en kort sang — to vers er nok — og syng den mens du pusser, hver eneste gang.
Sangen forteller barnet hvor lenge det varer, uten at noen trenger å si «bare litt til». Når sangen er ferdig, er pussen ferdig. Det er en avtale barnet forstår.
Tell tenner høyt
«Én, to, tre, fire …» mens børsten går fra tann til tann.
Barn liker tall, og telling gir tannpussen en tydelig start og slutt. Det er samme knep som mange bruker på badekar og trapper — forutsigbarhet gjør det motvillige lettere.
La bamsen bli pusset først
Gi barnet en gammel tannbørste og la det pusse tennene til bamsen, dukka eller en annen kosevenn — gjerne med god innlevelse.
Barn som får være tannlegen for noen andre først, er ofte mer villige til å åpne egen munn etterpå. Det snur rollene, og gjør det til lek i stedet for prosedyre.
Puss deres egne tenner samtidig
Stå foran speilet sammen, og puss dine egne tenner mens barnet pusser sine.
Det eldste triks i boka: barn gjør det de ser voksne gjøre, langt mer villig enn det de blir bedt om å gjøre alene.
Bytt på — barnet først, du etterpå
La barnet pusse selv først, uansett hvor rotete det blir. Så tar du en runde til for å få med det som ble stående igjen.
Barnet får kjenne på eierskap og mestring. Du får sikret at tennene faktisk blir rene. Begge deler trengs.
Gi to valg, ikke null
«Vil du ha jordbær- eller banantannkrem?» «Vil du pusse først oppe eller nede?»
To valg som begge ender med pusset tenner, gir barnet en følelse av kontroll uten at kontrollen faktisk flytter seg fra deg.
Fast plassering i kveldsrutinen
Alltid rett etter badet, eller alltid rett før pyjamasen — samme sted i rekkefølgen hver kveld.
Barn som kan rekkefølgen utenat, protesterer mindre på hvert enkelt ledd. Tannpussen blir bare «det som kommer etter badet», ikke en egen kamp.
Pass på mengden tannkrem
Et vanlig feiltrinn er å klemme ut en stor klatt, slik voksne gjør på egen børste.
Riskorn-stor klatt til de minste, ertestor fra rundt tre år. Svelges mye fluortannkrem over tid, kan det gi flekker på de voksne tennene som kommer senere. Lær barnet å spytte ut i stedet for å skylle — skyllingen vasker bort effekten av fluoren.
Gni tannkjøttet med salt
Et gammelt husmorråd fra tiden før tannbørster var vanlig i norske hjem: gni fingeren i litt salt og puss forsiktig over tannkjøttet på de minste.
Dette hører hjemme i historiebøkene, ikke på barnerommet i dag. Salt kan svi og irritere en sart barnemunn, og med moderne, myke tannbørster og barnetannkrem trengs det slett ikke. Fin fortelling å ha med seg — ikke et råd å bruke.
En elektrisk børste med lys eller musikk
Mange barnetannbørster i dag har et lite lys som blinker eller en melodi som spiller i akkurat to minutter.
Det er ikke gammelt, men det følger samme logikk som sangen og tellingen: gi tiden en form barnet kan forholde seg til, så blir ikke pussen en uendelig, uforståelig affære.
Når gråten uansett kommer
Noen kvelder hjelper ingenting, og pussen blir kort og litt for rask. Det er ikke en katastrofe. Konsekvent er viktigere enn perfekt — to minutter hver dag, over år, teller langt mer enn én perfekt pusseøkt.
Husk også at motstanden som regel handler om akkurat dette øyeblikket, ikke om tannpuss generelt. Et barn som skriker i kveld, kan gjerne finne seg fint i børsten i morgen. Det er sjelden noe mønster å bekymre seg over — bare en vane som tar litt lenger tid å bygge hos noen barn enn hos andre.
Er det tannfrembrudd som gjør munnen sår og pussen ekstra vanskelig akkurat nå, har Kjerringråd når babyen får tenner flere råd som kan lette på det. Blir tannlegebesøket i seg selv en kamp, er Kjerringråd mot tannlegeskrekk verdt å lese sammen med barnet på forhånd.
Beslektede råd
- Kjerringråd når babyen får tenner — når det er nye tenner som gjør vondt
- Kjerringråd mot tannlegeskrekk — når selve tannlegebesøket er problemet
- Kjerringråd mot tannverk — tannverk hos større barn og voksne
Rådene på denne siden er merket etter hvor mye vekt de tåler. Slik vurderer vi rådene.
