Spedbarn

Kjerringråd mot kolikk

Den endeløse skrikingen tærer på den beste forelder. Her er de gamle rådene mot kolikk — og en ærlig beskjed om hva de kan og ikke kan gjøre.

Først publisert 20. mars 2015Oppdatert 29. juli 2026Barn og familie

Gyngestol i tre med grå saueskinnpute foran et lyst vindu

Hvordan bli kvitt kolikk hos babyer? Kolikk hos små babyer kan være en prøvelse for nybakte foreldre og et naturlig tema å søke etter kjerringråd mot. Den endeløse skrikingen kombinert med bekymring for barnet kan tære på den beste forelder.

Det finnes mange kjerringråd om problemet, men det finnes også gode alternativer på apoteket. Og det viktigste er kanskje dette: kolikk går over av seg selv. Det er en fattig trøst klokka tre om natta, men det er sant.

Først: er det kolikk?

Kolikk er skriking uten påvisbar årsak hos en ellers frisk baby — ofte flere timer om dagen, gjerne på ettermiddag og kveld, med start rundt to ukers alder og bedring rundt tre–fire måneder.

Ta kontakt med lege eller helsestasjon dersom barnet har feber, slapphet, oppkast som spruter, blod i avføringen, dårlig vektøkning, eller hvis skrikingen endrer karakter eller kommer plutselig hos en baby som har vært rolig. Skriking kan ha andre årsaker enn kolikk, og de skal utelukkes før du slår deg til ro med rådene under.

De gamle rådene mot kolikk

Gammelt og godtRåd 1

Få barnet til å rape ordentlig etter hvert måltid

Det mest gjentatte rådet, og det som koster minst.

Ta deg tid. Ett rap er sjelden nok — mange babyer trenger å bli satt opp og støttet i flere omganger gjennom måltidet, ikke bare etterpå.

Verdt et forsøkRåd 2

Prøv babymassasje

Rolige, varme hender i sirkler med klokka over magen, og sykkelbevegelser med beina.

Mange foreldre opplever at det hjelper. Om det er massasjen eller den rolige stunden i seg selv skal vi ikke krangle om — barnet merker uansett at noen har roet seg ned.

Verdt et forsøkRåd 3

Unngå sterk mat hvis du ammer

Det klassiske rådet: løk, jordbær, reker, kål, sitrusfrukter og sterk mat kuttes ut.

Dokumentasjonen er tynn og gjelder de færreste. Men noen babyer reagerer, og det koster lite å teste. Kutt én ting av gangen i et par uker — kutter du alt samtidig, vet du ingenting, og du sitter igjen med et kosthold som er tyngre å holde ut enn skrikingen.

Verdt et forsøkRåd 4

Gå til kiropraktor med barnet

Et råd mange foreldre får, og som mange sverger til.

Effekten er omdiskutert, og studiene som finnes viser lite ut over det man kan vente av tid og oppmerksomhet. Velger du det, bruk en behandler med erfaring med spedbarn, og aldri en som fraråder deg å kontakte lege.

Gammelt og godtRåd 5

Bær barnet med magen mot underarmen

Det gamle «kolikkgrepet»: barnet ligger på magen langs underarmen din, med hodet i albuekroken og hånden din under magen.

Trykket mot magen og varmen fra armen er en av de få stillingene mange kolikkbabyer roer seg i. Bestemødre har brukt det uten å kalle det noe.

Gammelt og godtRåd 6

Skru ned tempoet i rommet

Dempet lys, lav stemme, færre hender. En kolikkbaby på ettermiddagen er ofte en overstimulert baby.

Rådet om å «ta en tur ut med vogna» hører hjemme her. Jevn bevegelse og kjølig luft gjør ofte mer enn noe man kan kjøpe.

Verdt et forsøkRåd 7

Varmt håndkle eller kirsebærpute på magen

Lunkent, aldri varmt — kjenn alltid mot innsiden av ditt eget håndledd først.

Et gammelt og trygt råd, forutsatt at temperaturen kontrolleres. Legg aldri barnet til å sove med varmepute.

Ren folketroRåd 8

Snu barnet mot nord

Et gammelt varselråd fra folketroen: uro i barnet kom av at vogga sto feil vei.

Ingen effekt. Men det sier noe om hvor langt fortvilte foreldre alltid har vært villige til å gå — og at natta med et skrikende barn er like gammel som menneskeslekten.

Det som hjelper foreldrene

Kolikk behandles ofte som et problem hos barnet. Det er like mye et problem for dem som holder ut.

Bytt på. Slipp andre inn — besteforeldre, naboer, hvem som helst du stoler på. Ingen god forelder har blitt dårligere av å gi fra seg barnet i en time for å sove. Og vit at kolikk går over: rundt tre–fire måneder pleier det å slippe taket, ofte ganske brått.

Blir du selv sliten på en måte som skremmer deg, si det til helsestasjonen. Det er ikke en innrømmelse av nederlag, og det er noe de hører hver eneste uke.